Sommer-blogg
   Oppdatert 1.8.2018


   Tilbake til forsiden

   September-blogg 2017
   Oktober-blogg 2017
   November-blogg 2017
   Desember-blogg 2017
   Januar-blogg 2018
   Februar-blogg 2018
   Mars-blogg 2018
   April-blogg 2018
   Mai-blogg 2018
   September-blogg 2018
   Oktober-blogg 2018

Nå er Vol. 3 av Marinemusikkens komplette Percy Grainger for korps på platemerket Naxos utgitt. Tre album på et halvt år er rekord i utgivelser for et norsk korps, ja, for noe norsk ensemble i det hele tatt med unntak av Bergensfilharmonien.

Som de to første albumene holder også det tredje den samme høye tekniske og musikalske standarden. Opptakene er krystallklare, og Marinemusikken spiller med utsøkt presisjon, dynamikk og intonasjon. Likevel vil vel noen savne den mer avslappede og joviale fraseringen vi er vant til hos britiske korps i denne musikken. For andre vil det noen ganger sikkert være litt for raske tempi.

Det er lett å gripe seg selv i å lytte litt for anspent til de mest virtuose partiene i Graingers musikk når den blir så bra spilt som i dette tilfellet. Derfor er de tre albumene så avgjort ikke noe man velger å ha på øret for avslapping og hvile.

Marinemusikken har valgt å vente til det siste albumet med selve rosinen i pølsa og grunnlaget for Graingers ry som korpskomponist, nemlig «Lincolnshire Posy». Vi kan bare beundre hvordan Bjarte Engeset og Marinemusikken håndterer for eksempel «Rufford Park Poachers» og «Lord Melbourne». Her er alt på plass ned til den minste detalj i Graingers komplekse og originale instrumentasjon, godt hjulpet av god opptaksteknikk.

Det meste av Graingers korpsmusikk er arrangementer av verk komponert for andre besetninger. Blant annet instrumenterte han bare en eneste sats av «Danish Folk-Song Suite» for korps. Albumet inneholder også noen av hans «Chosen Gems for Winds», som verden ikke har satt særlig pris på. Alt i alt blir dette siste albumet et slags oppsamlingsheat med det beste i Graingers produksjon for korps blandet med det nokså trivielle.

Albumet avsluttes med et annet høydepunkt i Graingers korpsrepertoar, «Hill-Song No. 1». Ifølge Engesets utmerkede programnotiser har Grainger omtalt det 13 minutter lange verket på denne måten: «I consider Hill-Song No. 1 by far the best of all my compositions. But the difficulties of conducting its highly irregular rhythms are almost prohibitive.» Marinemusikken makter å gjøre stykket til en flott avslutning på den ambisiøse serien med Grainger-innspillinger! Anbefales!

Les omtalen av Vol. 1 i mars-bloggen og Vol. 2 i mai-bloggen.

Onsdag 1. august 2018

FORSVARSKORPSENE DENNE MÅNEDEN (Klikk på bildet)

Luftforsvarets musikkorps Forsvarets stabsmusikkorps Kongelige norske marines musikkorps Sjøforsvarets musikkorps Forsvarets musikkorps Nord-Norge

Onsdag 1. august 2018

DET NORSKE BLÅSEENSEMBLE (Klikk på bildet)


Onsdag 1. august 2018

NRKs KORPSPROGRAMMER HOLDT KOKEN I SOMMER

«Messing og treblås» i NRK P1+ tok ikke ferie i sommer, men fortsatte sine ukentlige sendinger, for en stor del med programmer som har vært sendt tidligere. Her er lenkene til sendingene for dem som gikk glipp av noen av programmene i juni og juli:

28.07.2018 Nøtterøy Musikkorps med solistene Marius Roth Christensen og Silje Aker Johnsen. Dirigent: Arild Moen.
21.07.2018 Oppsal Janitsjar fra CD-produksjonen «On The Sunny Side», gjort i 2013.
14.07.2018 Østensjø Janitsjar i et opptak fra Store Studio tidligere i år. Dirigent: Sverre Wessel Caspersen.
07.07.2018 Nidaros Brass Band ledet av Geir Ulseth i et opptak fra 2010.
30.06.2018 Den kongelige norske marines musikkorps med marsjer fra CDen «The Director’s Choice».
23.06.2018 Den kongelige norske marines musikkorps med marsjer fra CDen «Komponister i uniform».
16.06.2018 Forsvarets musikkorps Vestlandet (nå Sjøforsvarets musikkorps) fra CDen «Bergensiana».
09.06.2018 HV02 musikkorps fra HVs 70-årsjubileum i november 2016 i Store Studio. Dirigent: Andreas Hanson.
02.06.2018 Den kongelige nederlandske marines musikkorps i Oslo Konserthus, april 2018.

Onsdag 1. august 2018

Sangfenomenet Angelina Jordan ga i sommer ut albumet «It’s Magic» med Forsvarets Stabsmusikkorps og med lanseringskonsert ved Karpedammen på Akershus festning. I grunnen en merkelig kombinasjon med et militærkorps som hittil har holdt seg mest til trauste utgivelser av marsjer og det klassiske korpsrepertoaret.

Hvordan er så denne kombinasjonen av korps og barnestjerne å lytte til? Det lar seg ikke skjule at Stabsmusikken kommer heldigst fra det vi oppfatter som et stort eksperiment. Musikerne holder selvsagt et svært høyt nivå, og de boltrer seg virkelig i Lars-Erik Gudims briljante arrangementer, som får dem til å høres som verdens feteste storband.

Hva så med Angelina? Stemmen hennes drukner nok litt i all velklangen, stakkars liten, og etterligningen av kjente forbilder er ikke alltid like overbevisende. Hun har ennå ikke tilstrekkelig modenhet, stemmeprakt og variasjon i uttrykket til å holde på vår oppmerksomhet særlig lenge når kompet er så utsøkt og stjeler mye av oppmerksomheten.

Hun er tross alt bare 12 år gammel og en stor sensasjon fra Norske talenter og YouTube med sin dype altstemme. Det hun savner, er individualitet og originalitet som kan blåse liv i de kjente standardlåtene på albumet. Det vil kreves hvis hun tar sikte på å bli en god utøver som kan hevde seg mot drevne internasjonale konkurrenter i dette mediesirkuset når hun blir noen år eldre.

Vi ønsker Angelina alt hell i sin nye tilværelse i USA og som ettertraktet barnestjerne på TV og varietéshow over hele verden. Men albumet «It’s Magic» tar vi nok helst fram igjen når vi ønsker å lytte til Gudims kjempegode arrangementer.