September-blogg
   Oppdatert 20.9.2018


   Tilbake til forsiden

   Oktober-blogg 2017
   November-blogg 2017
   Desember-blogg 2017
   Januar-blogg 2018
   Februar-blogg 2018
   Mars-blogg 2018
   April-blogg 2018
   Mai-blogg 2018
   Sommer-blogg 2018

   Siste:
   Håper på flere barn
   i korps i Hamar

For mange har Norges Musikkorps Forbund (NMF) i en årrekke fremstått som en organisasjon som dyrker sine ledere og sitt eget byråkrati. Slik er ihvertfall inntrykket en får ved å bla i tidligere jubileumsberetninger. Derfor er det desto mer gledelig at NMF i anledning 100-årsjubileet har søkt profesjonell skrivehjelp og tydeligvis fulgt rådene de har fått i utformingen av den nye «Musikkorpsenes århundre», utgitt på John Grieg Forlag.

Vi ser med glede at det er lagt vekt på en mye nærmere tilnærming til grasrota i korpsbevegelsen enn vi hadde grunn til å frykte. I tillegg er det langt på vei sett bort fra oppramsinger av årstall og hylling av forbundets koryfeer gjennom 100 år, bortsett fra enkelte velfortjente unntak.

Denne moderne tilnærmingen til stoffet blir signalisert ved at boka innledes med et kort kapittel «Alle snakker korps». Ulf Rosenberg skal ha ære av måten han trekker opp de store linjene i utviklingen av korpsbevegelsen. I tillegg skal forlaget og redaktøren, Silje Een de Amoriza, ha ros for valget av de uformelle bildene som viser at moderne korps er noe helt annet enn militærlignende avdelinger oppstilt i stramme rekker. Dette ser vi også av bildene på permene til boka.

Terje Andresen og Roger Fjeldet tar for seg historien. Her virker det som om redaktøren har fått gjennomslag for en svært lettlest og kortfattet beskrivelse. Tanken bak ser ut til å være at alle som vil ha flere detaljer, finner de tidligere og mer akademiske framstillingene lett tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. Altså ingen grunn til å gå i dybden en gang til.

Det er interessant å lese at voksenkorpsene ble med i forbundet etter et kupp i 1946. Da ble også forbundets administrasjon lagt til Bergen.

Om stedsvalget var særlig klokt, kan diskuteres i ettertid, fordi det store og viktige korpsmiljøet befinner seg nå som før på Østlandet. Bergen og omegn ble arnestedet for brassband-bevegelsen, noe som ser ut til å prege NMF sentralt i litt for stor grad i dag. Det samme kan innvendes om drill-bevegelsen, som vel egentlig hører mer hjemme i idretten enn i musikken. Overskriften «Brassbandene fosser fram» er vel å ta litt hardt i.

Utover i boka legges det med rette stor vekt på betydningen av opplæring i korpsene og også på samarbeidet med de kommunale kulturskolene. De har endelig innsett at korpsmusikk er musikk de bør ta på alvor.

De utdøende stevnene og festivalene vies en viss plass i boka før vi kommer til kapitlene om det som ser ut til å ligge NMF stadig mer på hjertet, nemlig korpskonkurranser. Her blir historien dessverre ikke stort mer enn en samling med stikkord. Den detaljerte historien både for janitsjar og brassband finner vi i stedet på NMFs ikke altfor velordnede nettsider.

Boka avrundes med en bildekavalkade over uniformer. I begynnelsen brukte korpsmed­lemmene mest sine egne klær. Etter andre verdenskrig kom den storstilte uniformeringen. Nå har mange korps gått tilbake til mer uformelle klær som t-skjorter og hettegensere, helt i samsvar med den friere og mer tidsriktige stilen som boka innleder med å fortelle om. Vel blåst, får vi si om NMFs velskrevne og godt illustrerte, men ikke altfor detaljerte jubileumsberetning.


Mandag 3. september 2018

FORSVARSKORPSENE I HØST (Klikk på bildet)

Luftforsvarets musikkorps Forsvarets stabsmusikkorps Kongelige norske marines musikkorps Sjøforsvarets musikkorps Forsvarets musikkorps Nord-Norge

Mandag 3. september 2018

DET NORSKE BLÅSEENSEMBLE (Klikk på bildet)


Onsdag 5. september 2018

NRKs KORPSPROGRAMMER I AUGUST/SEPTEMBER

Rune Alstedt holder «Messing og treblås» i NRK P1+ gående trofast med ukentlige sendinger hele året igjennom, uansett vær og føre eller sommerferie. Her er lenkene til sendingene for dem som gikk glipp av noen av programmene i august og hittil i september:

01.09.2018 Innspillinger med Regimental Band of the Coldstream Guards og Forsvarets stabsmusikkorps.
25.08.2018 Regionsmusiken i Uddevalla spiller marsjer av Sam Rydberg.
18.08.2018 Den kongelige norske marines musikkorps med utdrag fra CDen «Marche militaire».
11.08.2018 Luftforsvarets musikkorps spiller med Ole Edvard Antonsen som dirigent.
04.08.2018 Sogndal Musikklag med utdrag fra CDen «Musikalske perler», innspilt i 2001.

Onsdag 5. september 2018

NMF HAR FÅTT NY MUSIKKSJEF

Rune Hannisdal (40) begynte i jobben som musikksjef i NMF 1. august. Han kommer fra stillingen som formidlingsleder og orkesterpedagog i Bergen Filharmoniske Orkester (BFO).

Hannisdal begynte å spille og dirigere i Skjold Skoles Musikkorps (janitsjar) og har som voksen blant annet tatt del i å bygge opp Kleppe Musikklag (brass) fra den gangen det bare var et minikorps med ni medlemmer. Dermed har han en fot i begge leirer.

Med en slik bakgrunn skal det bli interessant å se hvordan han vil markere seg i den årlige striden om valg av musikkstykker som pliktnummer for kvalifiseringen til NM janitsjar.

Enkelte av de tidligere musikksjefene i NMF har vært sterkt kritisert for å velge utenlandsk brassbandmusikk arrangert for janitsjar. Som kjent har mange ment at pliktstykkene er den årlige anledningen NMF bør bruke til å fremme originalskrevet norsk musikk.

Årets valg av kvalifiseringsstykker (John Barnes Chance, Jan de Haan, Steven Reineke) kan den nye musikksjefen ikke gjøre noe med. Hva han velger, får vi først se i 2019. Vi gir ham alle mulige sjanser til å endre musikkvalget slik at NMF aktivt støtter norsk-produsert musikk, og ønsker ham lykke til i jobben.

Lørdag 15. september 2018


– Folk synes det er litt rart. De tenker at det er kjempeteit og ikke noe kult, sier Mikkel Solberg (17).

Han har spilt trombone i Haukerød skolekorps i Sandefjord i ti år og sier han aldri har vurdert å slutte. Men han har opplevd fordommene mot barn og ungdommer som spiller i skolekorps.

– Mange ser et korps som marsjerer og tenker bare «der går de og loffer». Det blir ikke snakket nok om hva vi gjør og hva som er bra, sier 17-åringen. Han trekker fram filmmusikk som ett av flere eksempler på at korps egentlig er en del av noe mange liker, og som er regnet som mer kult.

– Korps er så mye mer enn 17. mai og øving. Det er alt det sosiale, at vi får venner for livet, som har vært viktig for meg, sier han.

Medlemstallene synker
Leder for Janitsjarringen i Sandefjord, Lise Jakobsen, er bekymret over rekrutteringen til skolekorps i Sandefjord og i landet generelt. – Det største skolekorpset i Sandefjord har bare fått inn to nye aspiranter hittil i høst. Tidligere stod aspirantene i kø, sier Jakobsen.

Hun mener fordommer mot korps er en stor del av årsaken. Når korpset er på skolen for å rekruttere, har de opplevd at noen utbryter «å nei, korps!». Musikanter har også opplevd at medelever har gitt uttrykk for at korps ikke er kult.

– Vi er nødt til å ta livet av noen fordommer. I mange filmer blir for eksempel de som går i skolekorps, framstilt som rare og utenfor, men det stemmer ikke med virkeligheten. Skolekorps er en hobby for livet, det gir en utrolig mestringsfølelse, spilleglede og samhold.

– Lytt til kidsa
En av Norges mest kjente musikere, Ivar Christian «Ravi» Johansen, har bakgrunn som skolekorpsmusikant og har arrangert flere konserter sammen med skolekorps. Ravi sier han ikke er med på premisset om at mange synes korps er ukult. – Hvis korps ikke er kult, så er ikke det på grunn av musikken, for musikk vil alltid være kult og vil alltid behage ørene til kidsa i den ene eller andre formen, sier han.

– Jeg er ikke så opptatt av tradisjonen, av marsjene og korps-oppgaven på 17. mai. Jeg er opptatt av sam-musisering. Å gjøre korps kult, innebærer å lytte til kidsa. Hvilke instrumenter liker de? Hvilket repertoar vil de spille? Vil noen synge? Vil noen spille el-gitar? Alt er mulig.

Ravi har flere eksempler. – Mange utøvere av janitsjarinstrumenter gjør toneangivende og halsbrekkende ting. Gruppen Gurls med saksofonist Hanna Paulsberg er et godt eksempel. Et annet er Cezinando, som har turnert med blåsere på festival i hele sommer.

Lørdag 15. september 2018


Nylig arrangerte Sykkylven musikkråd en inspirerende «kickoff» for alle musikklagene i bygda, som ligger tvers over Storfjorden for Ålesund. Det hele ble avsluttet med en forrykende høstkonsert i Sykkylven kyrkje, der en stor del av musikklivet i bygda var samlet – fire kor, et felleskorps av skolekorpsene, et storband og Sykkylven Janitsjarorkester, som vi ser på bildet med solist Beate Blindheim Kvalsvik, sanglærer ved kulturskolen, og med dirigent Ante Skaug.

Høstkonserten kom i stedet for den tradisjonelle nyttårskonserten, som musikkrådet har brukt å invitere til. Ved å flytte konserten til først i september blir det mer av en markering av hvor musikklivet står ved innledningen til en ny sesong.

Konserten begynte med et flott «stomp»-nummer, der flere av aktørene laget lyd med koster og kosteskaft. Enkelte brukte også plastrør av ulik lengde på galleriet og laget melodisk «stomp». En tøff innledning til en innholdsrik og «sprek» konsert, skriver Sykkylvsbladet.

Sykkylven Janitsjarorkester går under forkortelsen SJORK. Korpset ble stiftet i 1921 og het den gangen Musikklaget Lurlåt. Det fant man i lengden ikke var særlig lurt, så i 2006 valgte korpset å bytte navn.

Korpset har over 40 aktive medlemmer fra 14 til 70 år og øver hver tirsdag i Sykkylven kulturhus. Korpset har også nådd et så høyt musikalsk nivå at de har deltatt på NM i janitsjar flere ganger. I år spilte de i 2. divisjon med Jan Petter Frostad som dirigent. De stilte med ikke mindre enn «Festival Overture» av Egil Hovland – hei sann, norsk musikk! – og «Kokopelli’s Dance» av Nathan Tanouye.

Mandag 17. september 2018


Svenskene henger i for å trappe opp interessen for korps og arrangerte i helga Svensk Blåsmusikfestival for 20. gang som en blanding av tradisjonell korpsfestival, opp­visning i marsjering (tattoo) og korpskonkurranse. Korpsbevegelsen i Sverige er ikke større enn at alt dette lar seg kombinere på et par-tre dager inkludert festkonserter med blant annet Arméns Musikkår og Östgöta Blåsar­symfoniker.

30 korps med om lag 1100 musikere var påmeldt ifølge arrangøren, men bare 11 tok del i oppmarsjen gjennom Linköping, og ikke flere enn seks følte seg klar for konkurransen som tilsvarer NM janitsjar.

I konkurransen er bare 1. divisjon definert som SM-klasse (Sverige-mesterskap). Der deltok det tre korps: Uppsala Blåsarsymfoniker (vinner for andre året på rad), Mjölby Stadsmusikkår og Linköping Symphonic Band. I 2. divisjon stilte bare Gruvöns Musikkår. Åpen klasse uten bedømming besto av Mjölby Ungdomsmusikkår og Arvika Stadsmusikkår.

Korpsene fikk 20-30 minutter til rådighet og måtte framføre et obligatorisk stykke, som var «Diamond Fanfare» av Samuel R. Hazo i 1. divisjon og «Shenandoah» av Claude T. Smith i 2. divisjon.

Til venstre gjengir vi en kort presentasjon av Uppsala Blåsarsymfoniker fra bladet Musikant. Det bør tilføyes at korpset ble nr. 7 av 9 korps i årets European Champion­ship for Wind Orchestras (ECWO) i Brussel. Lillestrøm Musikkorps ble nr. 2 etter vinneren, Harmonie St. Michael von Thorn fra Nederland.

Onsdag 19. september 2018


I 1984 tok jeg over som dirigent for Sande og Mosserød skolekorps. Helge Bonden hadde sammen med en driftig voksengruppe bygget opp et stort og flott korps. SMSK var blant de beste skolekorpsene i landet, både til å marsjere, drille og konsertere.

Korpset hadde hatt samme dirigent siden 1958. Det året jeg overtok dirigentpinnen, var det 85 medlemmer i hovedkorpset. På denne tiden var det vanlig og populært å spille i korps, og Sandefjord hadde mange store skolekorps. Folk flest virket stolte over at byen hadde et stort og godt korpsmiljø. Korpsene var klare til å få hjelp av utdannede dirigenter og instruktører for å utvikle seg videre.

Jeg jobbet med SMSK i 14 år, og det var en fantastisk tid. Antallet medlemmer i hovedkorpset varierte noe, men det var alltid rundt 60. Omdømmet var godt, og korpset ble til og med norgesmestere for skolekorps tre år på rad (95-96-97).

Hva har skjedd? Aktivitetstilbudet for barn har alltid vært mangfoldig. Norge har hatt en dugnadstradisjon. Selv drev jeg med svømming ved siden av trompetspill og pianospill. I foreningene var det voksne som brukte av sin tid til å drive forening til beste for sine barn.

Hvordan står det til i dag? Barn liker utfordringer og aktiviteter. Tilbudene er mange, men korpsene ser ut til gradvis å ha blitt tapende i forhold til mange andre aktiviteter. Skole­korpsene i Sandefjord i dag tipper jeg har et snitt på 25 i hvert hovedkorps. Noen driftige foreldre kjemper for å opprettholde eksistensen. Hvert år håper man på en god rekruttering, men det blir liksom ikke mange nok til å lage de besetningene man ønsker, og som det bør være for at det skal bli fint.

Hvorfor kommer ikke barna til korpsene lenger? Det kommer fram en del meninger som gjør meg veldig trist.

➤ Barn som vil spille i korps, får ikke lov av sine foreldre, sies det.

➤ Informasjon om korpstilbud når bare delvis fram til barna.

➤ Det er så mye mer dugnadsarbeid i korps enn i for eksempel fotballen.

Er dette som påstås sant? Jeg har selv hatt barn som har vært med i både fotball og korps. Man stiller opp det man kan på alle aktiviteter. Jeg trodde det var det vanlige. Det har vært en fryd å se masse engasjerte foreldre jobbe aktivt for foreninger i alle år. Å spille utvikler oss. Når barn får anledning til å spille instrumenter, utvikler de seg både motorisk og kognitivt.

Mye forskning roser nettopp det å kunne spille et instrument, og særlig hvis man kan spille sammen med andre og etter noter.

Vi har fått en «utprøvingskultur». «Shopping» av aktiviteter gir store utfordringer for foreninger. Det blir lite forpliktende medlemmer, og lojalitet ser ut til å være lite viktig.

Mange barn er innom ulike aktiviteter. Noen finner det de liker og blir der. Dessverre er det mange som forsvinner fra fritidsaktiviteter altfor tidlig. Å få noen til å holde på med en aktivitet over tid uten litt foreldrepress, er vanskelig. Men at de aldri får sjansen til å sjekke ut om det å spille sammen med andre er lærerikt og gøy, er forbausende og trist.

Jeg har i de siste syv årene hatt gleden av å dirigere Regionkorps Sør, et tilbud for ungdom fra 14–19 som spiller i skolekorps. I år kommer 83 ungdommer fra fylkene Vestfold, Telemark og Agder til å være på samlinger. Da er vi nesten oppe i det antallet jeg hadde gleden av å ha i SMSK for 34 år siden. Disse ungdommene har fått plass etter prøvespill, så de har strukket seg litt for å kunne bli med. Heldigvis er det nå mange i Region Sør som ønsker å spille i et «storkorps». De er veldig takknemlig for at et slikt tilbud finnes, for hjemme er det stort sett bare «småkorps».

Er det virkelig slik at folk i Sandefjord ikke velger å la barna få muligheten til å prøve ut korpsene lenger? Det blir ganske stille i gatene 17. mai hvis ikke noe endrer seg de nærmeste årene.

Egil Lysebo er musikkpedagog og dirigent og i tillegg avdelingsleder for Musikk, dans, drama (MDD) ved Sandefjord videregående skole (SVGS).

Onsdag 19. september 2018