Mai-blogg
   Oppdatert 20.5.2019


   Siste:
   Korps som lavterskel-
   tilbud i Bordalen


Mai måned er marsj-måned. Derfor kan det være på sin plass å trekke fram en verdenskjent marsj som få her hjemme har hørt om. Dessuten ble den skrevet av en nordmann som også få har hørt om. Marsjen er «Opie», mer kjent som «The Stein Song», av Emil Andreas Fenstad (1870-1941).

Fenstad ble født i Namsos, men alt i 1875 er han og familien å finne i Trondheim. Faren, Jens Åge Fenstad, står oppført i kirkebøkene som «korpstambur», altså slagverker i brigademusikken. Slekta stammer fra Stadsbygd i Rissa, rett over fjorden for Trondheim. Siste gang vi ser Emil Andreas i kirkebøkene, er da han ble konfirmert i Nidarosdomen. Litt over 18 år gammel emigrerte han til USA.

I USA meldte han seg som militærmusiker. Det sies at han hadde lært å spille horn i Trondheim. Han må ha vært flittig, for alt i 1901 fikk han utgitt marsjen «Opie» på det kjente musikkforlaget Carl Fischer i New York. Han skal ha skrevet marsjen mens han oppholdt seg i Havanna under den spansk-amerikanske krig – en krig som endte med at Spania tapte Cuba og Filippinene til USA.

Marsjen vakte ikke særlig oppmerksomhet før en student ved University of Maine, Adelbert Sprague, fattet interesse for den i 1905 da han sammen med andre musikkstudenter skulle underholde sommergjester i det fasjonable Bar Harbor. Universitetet manglet en fotballsang (fight song), som universitetslag i amerikansk fotball må ha. Så hvorfor ikke bruke den fengende trioen i Fenstads «Opie»?

Sprague fikk en medstudent, Lincoln Colcord (feilstavet på den utgitte noten), til å skrive teksten, som ble en kombinasjon av drikkevise og hyllest til University of Maine. Snart ble «Opie» mer kjent som «The Stein Song». Det tyske ordet Stein for ølkrus er vanlig i USA. Hva den egentlige tittelen sikter til, er uklart, men det kan ha vært kjelenavnet til en av Fenstads musikervenner som kanskje het Otto. Den nye tittelen hadde nok mer salgsappell!

Sangeren Rudy Vallee var så vidt innom University of Maine først i 1920-årene. Det var nok til at han merket seg sangen og spilte den inn på 78-plate i 1930. Ingen kunne forutse at den ble kjempepopulær i forbudstidens og nedgangstidens USA. Plata solgte i 1,25 millioner eksemplarer. 250.000 pianonoter ble revet bort i løpet av et par uker, nå med bildet av Rudy Vallee på forsiden.

Carl Fischer fikk også laget et korpsarrangement, som ikke lenger er å få. Det ble innspilt på 78-plate blant annet av Band of the Coldstream Guards og Band of the Welsh Guards. Her hjemme laget Ole Hjellemo like godt sitt eget arrangement med fløyte, tre hver av klarinett, trompet og horn samt tuba og slagverk. Trioen er hentet fra Fenstads «Opie». Hjellemo har nok bare hørt Vallees «Stein Song», fordi resten av marsjen ligner ikke på «Opie». Nedenfor finner du Hjellemos arrangement med den originale besetningen.

I tillegg finner du også en YouTube-video som viser hvordan marsjen blir spilt ved University of Maine i dag – med duskedamer og et hyperaktivt marching band som i typisk amerikansk stil vrikker og vrir på seg når de spiller.

Hjellemos «Gatemarsj» med Fenstads «Stein Song» som triodel:





Torsdag 2. mai 2019

FORSVARSKORPSENE DE NESTE UKENE (Klikk på bildet)

Luftforsvarets musikkorps Forsvarets stabsmusikkorps Kongelige norske marines musikkorps Sjøforsvarets musikkorps Forsvarets musikkorps Nord-Norge

Torsdag 2. mai 2019

DET NORSKE BLÅSEENSEMBLE (Klikk på bildet)


Torsdag 2. mai 2019

NRKs KORPSPROGRAMMER I APRIL

Vi gir dere nedenfor lenkene til opptakene i NRKs nettspiller av de ukentlige sendingene i NRKs «Messing og treblås» i april. For alle som ønsker å høre programmet når det blir sendt i P1+, skal vi minne om at det er sending hver lørdag kl 17.30 hele året igjennom med reprise tirsdag uka etter kl 19.30. Program­leder er som vanlig Rune Alstedt.

27.04.2019 Ulike brassband: Bergen Brass, Manger Musikklag, Göteborg Brass og Langhus Brass.
20.04.2019 Diverse britiske militærorkestre spiller verdensmarsjer. Sendt i september 2016.
13.04.2019 Forsvarets stabsmusikkorps spiller komposisjoner av bl.a. Adolf Hansen. Sendt i 2016.
06.04.2019 Gjenhør med Nøtterøy Musikkorps. Dirigent: Arild Moen. Tidligere sendt i januar 2017.

Mandag 6. mai 2019


Mandag 6. mai 2019


Mandag 6. mai 2019


Tirsdag 7. mai 2019


Tirsdag 7. mai 2019


Onsdag 8. mai 2019


Torsdag 16. mai 2019




I dugnadsmåneden mai skal Stortinget diskutere og vedta ny frivillighetspolitikk. Regjeringspartiene sier at de vil fortsette med moms på innkjøp til frivillighet og dugnad. Dette gjør at dugnadsarbeid får dårligere betingelser enn privat næringsliv.

For hva hvis det var private selskaper, i stedet for frivillige organisasjoner, som kjøpte inn sekker og skjeer til potetløpene på 17. mai? Private selskaper ville betalt 0 kroner i moms. Derfor kaller vi det en avgift på dugnad, og derfor kaller vi avgiften absurd.

Frivillighetslandet
I løpet av 2019 har vi flere ganger blitt minnet på hvor viktig frivilligheten er for samfunnet vårt. NRK har gjennom serien Frivillighetslandet vist oss mennesker som bidrar til samfunnet vårt gjennom sitt frivillige engasjement. Frivillige organisasjoner stiller opp og gjør en viktig innsats når ulykker og katastrofer skjer.

Gjennom momskompensasjonen betaler staten tilbake noe av frivillighetens utgifter, men det mangler rett og slett penger i potten. Vi vet hva det betyr når pengene som kunne gått til frivillighet i stedet blir borte i avgift til staten. Det betyr mindre og dyrere aktivitet.

Hva koster frivillighet?
Frivillighet og penger hører liksom ikke sammen, men frivillighet koster også noe. Det koster penger å kjøpe snøscootere til hjelpekorpset, tuba til musikkorpset og kniver til speiderkorpset. Mens et privat selskap får fullt fradrag for momsen, gjelder dette bare 75 prosent av dugnadsmomsen.

Til sammen betyr det 4-500 millioner i avgift på dugnad og frivillighet hvert år.

Den frivillige innsatsen bidrar med verdiskaping målt til 75 milliarder i året, men det går ikke an å fullt ut måle verdien av frivilligheten. Vennene du får på felles dugnad, det å få hjelp når en trenger det som mest eller gleden av kultur- og idrettsopplevelser – slike ting forandrer både deg og Norge.

Frivillige organisasjoner vil gjøre mer, og vi vil gjøre det billigst mulig for dem som deltar. Men avgift til staten gir dyrere aktiviteter, for momsen må jo betales. Dyrere aktiviteter gjør det vanskeligere for dem som ikke har mye penger å delta. Selv om vi på et samfunnsnivå vet at deltakelse i frivilligheten er spesielt viktig for dem som vokser opp i familier med dårlig råd eller lav tilknytning til samfunnet, velger altså regjeringen å videreføre avgiften på frivillighet.

Festtaler
Erna Solberg sa i en tale tidligere i år at «Norge er verdensledende på frivillighet». Regjeringen kaller dessuten frivillighet en kilde til fellesskap, demokratiutøvelse og kompetanse som de ønsker at alle skal kunne ta del i.

Vi er enige i alt dette. Nettopp derfor synes vi avgiften er så absurd. På den ene siden ønsker politikerne mer frivillighet, på den andre krever de inn avgift fra dem som ønsker å skape nettopp dette.

16. mai, dagen før nasjonaldagen, skal ny frivillighetspolitikk endelig vedtas.

Nå fortjener norsk frivillighet den beste nasjonaldagsgaven som tenkes kan:

Kutt moms på dugnad!

Les de mange kommentarene på nrk.no, bl.a. denne:

«Noe av greia er jo nettopp at de «frivillige» har betydelige særfordeler. Hvem andre kan selge vafler og pølser for millioner uten å bli avkrevet ett øre i skatt? Mange foreninger har store inntekter på slikt salg og burde definitivt underlegges samme krav som næringsdrivende får, om omsetningen per år overstiger de femti tusen andre må forholde seg til.»

Torsdag 16. mai 2019


Mandag 20. mai 2019


Mandag 20. mai 2019


Mandag 20. mai 2019