Om kvelden når det mørkner og stemningen blir trolsk, kan vi innbille oss så mangt når vi sitter på setervollen og ser ut over fjellvatnet. Kanskje kan det virke som vi i et kort glimt ser konturene av huldra eller nøkken. Eller kanskje opplever vi at det kommer musikk fjernt borte fra når vinden rusker i trær og busker.Det er også lett å drømme seg tilbake til eldre tider, da det var liv på setrene. Om kvelden ble kyrne lokket hjem for å melkes. Deretter skulle barna legges til sengs med en bånsull. Til slutt, når alt har falt til ro, kunne spelemannen stemme opp fela og spille opp til dans på tunet.
Alt dette hører vi i Andreas Aunes komposisjon «Ved fjellvatnet». Det starter med en kulokk i fløyte/klarinett og trompet. Deretter kommer den rolige bånsullen før vi blir brått kastet inn i en slått i 2/4-takt (gangar) som går fra instrumentgruppe til instrumentgruppe og ender i en rask finale.
Andreas Aune (1913-1968*) var musiker i Divisjonsmusikken i Trondheim. I sin tid fikk han utgitt «Ved fjellvatnet» for gammel besetning på John Isdahls forlag i Trondheim. Den moderniserte utgaven er transponert opp en tone for å unngå at stykket begynner i Gess-dur/ess-moll med seks ♭ for C-instrumenter.
Spilletid: ca. 4 ½ minutt. Vanskelighetsgrad: ***