Det sies at klagen over hornblåseren som vekket leiren med reveljesignalet hver morgen, var Irving Berlins milde form for protestsang etter at han ble innkalt til militærtjeneste i 1918 og måtte utføre en rekke oppgaver han syntes lite om.

På dette tidspunktet var Berlin forlengst blitt en av Tin Pan Alleys store låtskrivere, og militærtjenesten endte med at han ble engasjert for å sette opp en forestilling til inntekt for et nytt besøkssenter ved Camp Upton i Yaphank på Long Island i staten New York.

Forestillingen ble kalt «Yip, Yip Yaphank», og i den ble klagen over reveljeblåseren framført første gang av Berlin selv. Låten ble straks populær både i og utenfor det militære og ble tatt med i «Ziegfeld Follies of 1918», en årviss utstyrsrevy på Broadway der de mest populære låtene ble framført.

Sangen fra 1918* ble populær på nytt før og under andre verdenskrig, bl.a. i showet og filmen «This Is The Army» fra 1943. I filmen synger Berlin selv med litt spinkelt røst og med ny tekst:

I’ve been a soldier quite a while and I would like to state
That life is simply wonderful, the army food is great.
I sleep with ninety-seven others in a wooden hut
I love them all, they all love me, it’s very lovely but...


Some day I’m going to murder the bugler,
Some day they’re going to find him dead.
And then I’ll get the other pup
The one that wakes the bugler up
And spend the rest of my life in bed.


Korpsarrangementet bygger på den opprinnelige pianonoten, og sangteksten er vedlagt.

Spilletid: ca. 3 minutter. Vanskelighetsgrad: **