Ole Bjerke (1811-1881) var født i Eidsvoll og virket som organist i hjembygda i femti år fra 1832. Imidlertid var det som komponist av såkalt «storgårdsmusikk», dvs. dansemusikk som var populær i Mjøsbygdene midt på 1800-tallet, at han ble mest kjent.

Ole Bjerke hadde sin egen kvartett som spilte til dans. Den bestod av to feler, klarinett og bass. Bjerke spilte selv klarinettstemmen. Det sies at han ble kjent og skattet som klarinettist langt utenfor hjembygda.

Enkelte av dansene hans er senere satt sammen til lengre komposisjoner, blant annet Romerikssuite for klaver (bearbeidet av Magne Elvestrand og utgitt 1955) og Suite for orkester (bearbeidet av Edvard Fiflet Bræin 1959).

Alfred Andersen-Wingar arrangerte i sin tid tre av Ole Bjerkes danser – en polonese, en menuett og en galopp – for gammel korpsbesetning med blant annet kornetter i ess og b, to ess-trompeter og to tenorhorn.

Nå er polonesen tilpasset moderne besetning. Hvis korpset ikke har obo og fagott, kan disse stemmene sløyfes.

Polonese er en marsjlignende selskapsdans fra 1700-tallet i rolig tredelt takt. Polonesen vi har her, er den eneste av denne musikkformen vi kjenner fra Ole Bjerkes hånd. Den regnes som hans mest spilte komposisjon.

Spilletid: 2–2 ½ minutt. Vanskelighetsgrad: ***  Om lyden ...