Ole Bull (1810-1880) skrev rundt 70 komposisjoner, men bare vel ti av dem er bevart. «Et Sæterbesøg» med norske folkemelodier framførte han svært ofte på konserter, særlig i USA. I dette musikkstykket kunne han vise både det klangfulle og det virtuose. Ved hver fermate la han som regel inn kadenser eller melodier som han improviserte.

«Et Sæterbesøg», opprinnelig skrevet i 1848-1849, ble utgitt av sønnen Alexander for fiolin og klaver i 1885 og inneholder bare melodiene. Kadensene og improvisasjonene ble aldri skrevet ned. For noen år siden dukket det tilfeldigvis opp en orkesterversjon.

«Et Sæterbesøg» ble utgitt for korps som Farre-kartong nr. 27 uten oppgitt arrangør. Nå er arrangementet modernisert blant annet ved at solistinnslagene dels er lagt til nye instrumenter, enkelte harmonier er gjort fyldigere, og det er lagt vekt på større variasjon og kontrast i dynamikk og klang.

«Et Sæterbesøg» inneholder folketonene «Eg ser deg utfor gluggen» og «Den bakvendte visa» samt Bulls egen melodi «Sæterjentens søndag» og en halling. «Sæterjentens søndag» blir også spilt som selvstendig stykke eller sunget til denne teksten av Jørgen Moe:

På solen jeg ser, det lider alt frem,
snart er det ved høymessetider.
Å, den som en stund fikk ønske seg hjem
blant folk som på kirkevei skrider!
Når solskiven stiger litt, så den står
der midt over skaret i kammen,
da vet jeg i dalen klokkene slår,
da ringer fra tårnet det sammen.

Mens ene jeg går i ødslige fjell
og hører at bjellene klinger,
står jentenes flokk med søljer og tjeld
på vangen, hvor klokkene svinger.
Nå kommer vel Odd i susende trav
som ellers på Elveblakks-ryggen;
han klapper dens hals, han springer lett av,
så binder han henne i skyggen.

Han vender seg alt, men stanser dog litt
og taler og fløyter til folen;
og så går han inn med mandige skritt
og setter seg fremme i stolen.
Han luter seg ned og ber snart sin bønn,
og hever så atter sitt øye.
Men hvorhen da blikket pleier i lønn
å gli mot – det husker jeg nøye.

Det nytter ei stort å ta med sin bok
og synge i vei sine salmer;
mitt loft er for høyt, og her er det dog
som tonene blekner og falmer.
Å, den som i dag fikk blande sin røst
med hans og de øvriges stemme!
Jeg ønsker, at snart det lakker mot høst,
Gud gi at jeg atter var hjemme!

Spilletid: 4 ½ minutt. Vanskelighetsgrad: ***