Julesangen kommer fra Brixental i Østerrike, men den blir brukt også i Tyskland. Den stammer fra rundt 1900, og teksten skal være skrevet av Anton Reidinger. Sangen ble først trykt i samlingen «Echte Tiroler Lieder» i 1913.

Gjennom Brixental går veien mellom Innsbruck og Salzburg hvis man vil unngå motorveien, som her gjør en sving innom Tyskland. Øst i Brixental ligger vintersportstedet Kitzbühel.

Arrangementet kan framføres for eksempel av to kornetter/trompeter, én trombone, én baryton og én tuba, men stemmer for korpsinstrumenter i C, B, Ess og F gjør det mulig med annen besetning.

Her er det første verset på tyrolerdialekt og en ordrett (ikke syngbar) oversettelse til norsk:

Es wird scho glei dumpa (schon gleich dunkel),
Es wird scho glei Nacht.
Drum kimm
(komm) i zu dir her,
Mein Heiland, auf d’Wacht.
Will singa a Liadl
(wir singen ein Lied)
Dem Liabling (Liebling/Kindlein), dem kloan (kleinen),
Du magst ja net schlafn,
I hör’ di no woan
(ich höhre dich nur weinen).
Ei, ei, ei, ei! Schlaf siaß (süß), herzliabs (herzlieb’s) Kind!

Snart blir det mørkt, snart blir det natt.
Derfor kommer jeg til deg, min Frelser, som våker.
Vi synger en sang til Jesusbarnet, den lille,
Du får ikke sove, jeg hører deg bare gråte.
Ai, ai, ai, ai! Sov søtt, elskede barn!