Gabriel Fauré (1845-1924) skrev «Pavane» som et stykke som var «elegant, men ikke særlig viktig», etter hans egen mening. Han skrev det opprinnelig for piano og kor i 1887, men laget litt senere en versjon for lite orkester som er blitt langt mer kjent. Stykket var ment å skulle spilles på sommerkonserter sammen med annen underholdningsmusikk.

En grevinne som var Faurés velgjører, insisterte på at et av hennes søskenbarn måtte få skrive et dikt som passet til musikken. Som sagt så gjort, men dette vurderes som så ubehjelpelige poesi at det oftest og ikke ufortjent blir lagt til side når musikken skal framføres. Den samme grevinnen hjalp også til med å få laget en ballett, slik at stykket kunne framføres storslagent med både kor og dansere.

Faurés «Pavane» har heldigvis overlevd som et kjent og kjært musikkstykke, selv uten kor og ballett. Det ble så populært at også yngre kolleger av Fauré valgte å skrive stykker i samme stil. Det gjaldt blant annet Debussy, som kalte sin pavane for «Passepied» i «Suite bergamasque», og Ravel i «Pavane for en død prinsesse» (Pavane pour une infante défunte).

Stykket blir ofte spilt langsomt og varer da i rundt seks minutter. Det blir sagt at Fauré fortrakk et tempo rundt ♩ = 100, så dermed er vårt valg av ♩ = 90 ihvertfall ikke altfor hurtig. Grunnen til at Faurés «Pavane» ikke skal spilles for langsomt, kommer av at den etterligner en galant dans med dette navnet som egentlig stammer fra det spanske hoffet.

I lydeksempelet nedenfor er det brukt fløyte, klarinett 1-2, tenorsaxofon, euphonium og tuba for å spille de seks ulike stemmene. Dette virker som en nokså ideell besetning og kan tjene som en god rettesnor hvis det skulle være aktuelt å velge andre instrumenter.

Spilletid: Ca. 4 ¼ minutt. Vanskelighetsgrad: *** | Spilt av virtuelt demo-ensemble