«Folkefrelsar, til oss kom» er Bernt Støylens nynorske gjendikting av verdens eldste salme, «Veni redemptor gentium» (Kom, folkenes frelser) av erkebiskop Ambrosius av Milano, som levde på 300-tallet. Originalen skildrer Jesu fødsel, liv og død i åtte fireliners vers med åtte stavelser i hver linje. Støylen valgte en litt mer generell prising av Jesus i sine sju vers.

På 1500-tallet ble salmen utbredt i den protestantiske delen av Tyskland i Martin Luthers oversettelse som «Nun komm, der Heiden Heiland» (Kom nå, hedningenes frelser). Melodien kan spores tilbake til et håndskrift fra et tysk kloster rundt 1120, men den er helt sikkert eldre. Bach sørget for å gjøre melodien kjent utover Tyskland grenser ved å bruke den i to kantater og i et par orgelpreludier.

I den norske salmeboka var «Folkefrelsar, til oss kom» oppført som salme nr. 1, men i Norsk salmebok 2013 er den flyttet til nr. 2. Grunnen til plasseringen lengst framme i salmeboka både før og nå er at dette helt siden Luthers tid har vært en salme beregnet på 1. søndag i advent, som er starten på kirkeåret.

Vår versjon, med fleksible korpsnoter for instrumenter i C, B, Ess og F, er basert på den tradisjonelle harmoniseringen, som ifølge koralboka stammer fra Melchior Vulpius i 1609. I tillegg er det lagt inn to ekstra takter som overgang mellom versene samt et par avslutningsakkorder. Det er vedlagt en sangnote, der nest siste vers av Støylens gjendiktning fra 1905 er sløyfet.