Sommeren 1871 tilbrakte Grieg på Landås hovedgård, som foreldrene hans eide fortsatt. Det hadde vært hans sommerparadis i barndommen. Her fullførte han de tre musikkstykkene for piano som han året etter fikk utgitt som «Folkelivsbilder», op. 19.

I motsetning til de lyriske stykkene er det en viss sammenheng mellom de tre stykkene i «Folkelivsbilder». Grieg brukte deler av de to første, «Fjellslått» og «Brudefølget drar forbi», i det tredje stykket, «Fra karnevalet». Mens de to første stykkene har et norsk preg, er det siste inspirert av karnevalsfeiringen i Italia.

De tre stykkene i opus 19 blir sjelden spilt i sammenheng. Bare «Brudefølget drar forbi» blir betraktet som et av Griegs beste verk, både når det gjelder melodi og harmonier. Det kan minne om ei folkevise, men er Griegs egen komposisjon.

Grieg forteller dette i 1873: «Jeg spilte for noen tid siden for studentene i Samfunnet (dvs. Studentersamfunnet i Kristiania) «Brudefølget», og ja, sannelig fikk jeg ikke tårer i øynene.» Han forklarte for studentene det han ville skildre med komposisjonen, og «forståelsen slo ned som et lyn blant dem. Det ble jubel: Om igjen! Om igjen! Og glad var jeg, for det kom fra hjertet både hos dem og hos meg».

Dette arrangementet fra 1903 ble laget i Griegs levetid av Sverre Andreas Withammer for 5. brigades musikkorps, kanskje med Johan Halvorsens orkesterversjon som forbilde. Nå er arrangementet tilpasset moderne korpsbesetning, blant annet slik at essklarinett ikke lenger er melodiførende instrument alene.

Spilletid: 3 ½ minutt. Vanskelighetsgrad: ****(*) | Spilt av virtuelt demo-korps | Spilleliste