![]() |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() Bjørnson bodde på Piazza Barberini og hadde kort vei over toppen av Spansketrappen bortover til parkområdet Pincio. Der møttes de utenlandske kunstnerne, som alltid bodde i dette strøket, hver kveld til et glass vin eller noe sterkere og for å beundre utsikten mot Peterskirkens kuppel, som ble farget rød av kveldssolen. De kunne kikke rett ned på Piazza del Popolo, der folkelivet våknet til liv når mørket falt på: «Aft’nen, hvor rød og varm, blusser av folkelarm, glødende hornmusikk, blomster og brune blikk.» Da Grieg skrev musikken til diktet i 1870, var han hjemme på Landås ved Bergen, men han kjente godt stemningen fra Pincio etter oppholdet i Roma. Benestad skriver: «I ‘Fra Monte Pincio’ er komponisten helt på bølgelengde med dikteren. I intens inspirasjon har de begge på en nesten impresjonistisk måte klart å fange inn sterkt skiftende stemningsbilder fra denne mest kjente av Romas seks høyder.» Seks høyder? Roma ble grunnlagt på sju høyder. Men Pincio – uten «monte» foran, fordi den ikke er et fjell – regnes ikke blant disse. Den ligger der som en sjarmerende og skyggefull plett i storbyen, selv om den store Piazza del Popolo nå er nokså øde og ikke byr på «glødende hornmusikk, blomster og brune blikk». Her er verket i originaltonearten G-dur. Sangnoten er vedlagt, men stykket kan framføres instrumentalt med kornett/trompet. Harpestemmen er også vedlagt, men kan utelates, fordi den dobles i andre stemmer. Spilletid: 4 ½ minutt. Vanskelighetsgrad: ***(*) | Spilt av virtuelt demo-korps | Spilleliste |