Bjørnstjerne Bjørnson ble ekstatisk forelsket i Roma, og under det første av seks opphold der skrev han i 1861 diktet «Fra Monte Pincio før og etter solnedgang».Bjørnson bodde på Piazza Barberini og hadde kort vei over toppen av Spansketrappen bortover til parkområdet Pincio. Der møttes de utenlandske kunstnerne, som alltid bodde i dette strøket, hver kveld til et glass vin eller noe sterkere og for å beundre utsikten mot Peterskirkens kuppel, som ble farget rød av kveldssolen. De kunne kikke rett ned på Piazza del Popolo, der folkelivet våknet til liv når mørket falt på:
«Aft’nen, hvor rød og varm, blusser av folkelarm, glødende hornmusikk, blomster og brune blikk.»
Da Grieg skrev musikken til diktet i 1870, var han hjemme på Landås ved Bergen, men han kjente godt stemningen fra Pincio etter oppholdet i Roma. Benestad skriver:
«I ‘Fra Monte Pincio’ er komponisten helt på bølgelengde med dikteren. I intens inspirasjon har de begge på en nesten impresjonistisk måte klart å fange inn sterkt skiftende stemningsbilder fra denne mest kjente av Romas seks høyder.»
Seks høyder? Roma ble grunnlagt på sju høyder. Men Pincio – uten «monte» foran, fordi den ikke er et fjell – regnes ikke blant disse. Den ligger der som en sjarmerende og skyggefull plett i storbyen, selv om den store Piazza del Popolo nå er nokså øde og ikke byr på «glødende hornmusikk, blomster og brune blikk».
Her er verket i originaltonearten G-dur. Sangnoten er vedlagt, men stykket kan framføres instrumentalt med kornett/trompet. Harpestemmen er også vedlagt, men kan utelates, fordi den dobles i andre stemmer.
Spilletid: 4 ½ minutt. Vanskelighetsgrad: ***(*) | Spilt av virtuelt demo-korps | Spilleliste