«Ved Rondane» hører til det edleste vårt land eier av naturlyrikk. Diktet viser meget av den samme ydmyke følelse av takknemlighet som «Våren» over at dikteren atter en gang skulle få oppleve naturen og «mot kveld av sol eit glimt fekk sjå».

Det skriver Finn Benestad i boka «Edvard Grieg – Mennesket og kunstneren». Han tilføyer: «Med sin monumentale enkelhet har denne romansen som ingen annen sunget seg inn i det norske folk.»

Grieg var alvorlig redd for å ha mistet den kunstneriske inspirasjonen etter at han i to år ikke hadde komponert et eneste verk. Men i 1880 fikk han kjennskap til Aasmund Olavson Vinjes diktning og komponerte 13 sanger i løpet av bare åtte dager. Da han fikk 12 av dem utgitt, var «Ved Rondane» den niende, skrevet 4. mai 1880.

I vår korpsversjon er Griegs pianonote orkestrert som første del. Det kan velges mellom sangsolist eller trompetsolist. Andre del (hør starten på lydklippet) er Griegs egen versjon for damekor, i dette tilfellet orkestrert for messingensemble: 2 kornetter eller trompeter, 3 horn i F, trombone og baryton/euphonium. Deretter blir den første delen for korps med solist spilt da capo.

På vår Facebook-side har vi lagt ut lenke til en helt ulik versjon med trompetsolist.

Spilletid: 3 minutter. Vanskelighetsgrad: **