Vinteren 1894-1895 tilbrakte Grieg i København. Han hadde følt seg nokså slapp og ikke helt i form. Men før han vendte tilbake til Bergen i mai, maktet han likevel å fullføre et nytt verk for strykeorkester, «To nordiske melodier».

Tittelen på verket er nokså underlig, fordi verket består faktisk ikke av to, men av tre melodier. Dessuten må alle sies å være norske. De to siste melodiene er norske folketoner, «Kulokk» og «Stabbelåten». De skal spilles attacca. Grieg regnet dem derfor som én melodi.

1. I folketonestil
2a. Kulokk
2b. Stabbelåten

Den siste melodien er en slått Grieg fant i Ludvig Mathias Lindemans «Ældre og nyere norske Fjeldmelodier» som nr. 522. Lindeman hadde notert den ned hos Andris Vang i Valdres, som bidro med mange folketoner og salmemelodier på en innsamlingsreise Lindeman gjorde i 1848.

Tittelen «Stabbelåten» kommer av at spillemannen ofte satt på en hoggestabbe midt i rommet, slik at danserne kunne bevege seg fritt rundt ham i halling eller lausdans.

Grieg hadde tidligere arrangert slåtten for klaver som nr. 18 i «25 norske folkeviser og danser» op. 17 fra 1870. Versjonen for strykeorkester danner utgangspunktet for korpsarrangementet. Originaltonearten C-dur er beholdt.

Spilletid: ca. 2 minutter. Vanskelighetsgrad: *** | Spilt av virtuelt demo-korps | Spilleliste