Edvard Grieg skrev «må aldri oppføres» på manuskriptet, selv om de midterste delene av symfonien alt var oppført fem ganger, både i Bergen, Kristiania og København i årene 1864-1867.

Først i 1981 gjorde Bergen offentlige bibliotek symfonien tilgjengelig etter at et russisk symfoniorkester hadde fått tak i en kopi og hadde framført hele symfonien på en konsert uten å ta hensyn til forbudet.

1. Allegro molto
2. Adagio espressivo
3. Intermezzo – Allegro energico
4. Finale – Allegro molto vivace

Så helt misfornøyd var nok ikke Grieg med symfonien, fordi han arrangerte de to midterste satsene for firehendig klaver noen år senere og fikk dem utgitt. Men symfonien som helhet var del av hans Schumann-inspirerte ungdom som han mente tilhørte fortiden.

Finn Benestad og Dag Schelderup-Ebbe slår fast at den andre satsen har flere partier preget av «lyrisk følsomhet». De har også merket seg elementer av kontrapunkt der Grieg får vist at han gjør nytte av kunnskapen han hadde lært på konservatoriet i Leipzig.

I originalen er den andre satsen preget av strykere, obo og fagott. I korpsversjonen er obo og fagott også lagt som stikknoter i andre instrumenter. Dirigenten må avgjøre i det enkelte tilfelle om stikknotene skal spilles for å få en fyldigere klang. Det gjelder selv om korpset har to oboer og to fagotter. Uten disse instrumentene bør stikknotene absolutt spilles.

Spilletid: 6 minutter. Vanskelighetsgrad: **** | Spilt av virtuelt demo-korps | Spilleliste