Edvard Grieg skrev «må aldri oppføres» på manuskriptet, selv om de midterste delene av symfonien alt var oppført fem ganger, både i Bergen, Kristiania og København i årene 1864-1867.

Først i 1981 gjorde Bergen offentlige bibliotek symfonien tilgjengelig etter at et russisk symfoniorkester hadde fått tak i en kopi og hadde framført hele symfonien på en konsert uten å ta hensyn til forbudet.

1. Allegro molto
2. Adagio espressivo
3. Intermezzo – Allegro energico
4. Finale – Allegro molto vivace

«Gå hjem og skriv en symfoni», hadde den kjente danske komponisten Niels W. Gade sagt til den unge Grieg under et besøk i København. Grieg tok utfordringen, selv om han på dette tidspunktet ikke hadde skrevet så mye som en ouverture, og selv om det gikk tregt med resten etter at han hadde skrevet ferdig første sats på bare et par uker.

Den tredje satsen er en typisk scherzo. Finn Benestad og Dag Schelderup-Ebbe sier i sin Grieg-biografi at de finner en viss likhet med temaet i en av danske Emil Hartmanns symfonier. Grieg beundret Hartmann og bruken som han og Gade hadde gjort av danske folkemelodier i enkelte av sine verk. Det kan kanskje forklare at noe som ligner den norske folkemelodien «Astri, mi Astri» dukker opp som sidetema i denne energiske satsen, som virkelig er skrevet med ungdommelig glød.

I likhet med de andre satsene kan tredje sats spilles selv om det skulle mangle obo og fagott. Da er det viktig at andre instrumenter spiller stikknotene. Stikknotene kan også brukes for å få en rikere klang i tillegg til obo og fagott hvis dirigenten synes det er nødvendig.

Spilletid: 4 ¾ minutt. Vanskelighetsgrad: **** | Spilt av virtuelt demo-korps | Spilleliste