I 1906 satte Johan Halvorsen melodi til diktet «Østerdølsmarsjen» av Ivar Mortensson-Egnund
(1857-1934). Melodien eller deler av den skal visstnok stamme fra Mortensson-Egnund selv.

Diktet ble første gang trykt i samlingen «På ymse gjerdom: Songane åt Savalguten», der vi også finner Mortensson-Egnunds mest kjente dikt, «Dølavisa» (Flaumen går, i Norig er vår).

Ivar Mortensson-Egnund var en fargerik person. Først var han venstremann, så anarkist. Han var utdannet prest, men ble etter hvert mystiker. I tillegg var han en ivrig nynorskmann og følgesvennen til Arne Garborg. Han fikk til og med Garborg til å bosette seg avsides i Kolbotn ved Savalen i nesten ti år. I de samme traktene i Tynset, Alvdal og Folldal bodde Mortensson-Egnund selv størsteparten av livet. Likevel fikk han ofte besøk fra hovedstaden av kulturpersonligheter som beundret innsatsen hans som skribent og taler.

«Østerdølsmarsjen» ble også tonesatt av Agathe Backer-Grøndahl få år etter at diktet var skrevet i 1883. Diktet er ment å være en sang ikke bare for østerdøler. Mortensson-Egnund har oppgitt at de første ordene «Fram, østerdøler» godt kan erstattes med «Fram, norske gutar».

Selv om obo og fagott er beholdt fra orkesterutgaven, som er utgangspunkt for korpsarrangementet, kan marsjen spilles uten disse stemmene hvis korpset har besetning til å dekke de øvrige stemmene.

Halvorsen har satt en rød strek under «ikke for hurtig» og tilføyd at alt skal spilles med «hissige aksenter».

Spilletid: ca. 2 minutter. Vanskelighetsgrad: *** | Spilt av virtuelt demo-korps | Spilleliste