Johan Halvorsen arrangerte «Rabnabryllaup uti Kraakjalund» for strykeorkester mens han var lærer i fiolinspill ved Helsingfors musikkinstitutt (nå Sibelius-akademiet) fra høsten 1889 til mai 1892. Han kalte stykket opprinnelig «Parafrase for strykeorkester over en norsk folkevise», men endret tittelen i 1896. Den første framføringen fant sted i Helsingfors i april 1891.

Teksten til denne middelalderske skjemtevisa ble gjengitt av Magnus Bostrup Landstad i «Norske folke­viser» (1852) etter en versjon med 34 vers som ble trykt i 1802 i Laurents Hallagers «Norsk ordsamling». I tillegg til flere tusen dialektord inneholdt denne tidlige ordboka «endeel Viser, som ere skrevne i det norske Bondesprog».

Visa er en tydelig parodi på en vanlig bryllupsfest på landet i gamle dager. Tranen er brud og ravnen brudgom. Bjørnen er kjøgemester, ulven klokker, kjøttmeisen tjenestejente, ekornet lurblåser, spurven øl-skjenker, svalen brudepike osv. Ulike husdyr er gjester som bringer med seg nokså parodiske gaver til brudeparet, f. eks.:

Hanen gav en flatbrødleiv,
kom ut av stabbur,
spente, sparka, gjorde seg til,
gol en kukkelur.
Han var deres sangmester uti skogen.


Slik det var vanlig i eldre tider, har bryllupet også et realt slagsmål mellom bjørnen og ulven før festen er slutt og alle drar hver til sitt.

Andreas Munchs dikt «Ytterst mot Norden lyser en ø» blir sunget til den samme melodien.

Spilletid: 3 minutter. Vanskelighetsgrad: *** | Spilt av virtuelt demo-korps | Spilleliste