Johan Halvorsen var ikke alltid like seriøs som komponist, og når anledningen bød seg, kunne han lage riktig «slem» musikk.

Anledningen kom i 1905 da Nationaltheatret satte opp den tyske eventyrkomedien «Das böse Prinzeßin» av Gabriele Reuter som årets juleforestilling for barn. På norsk var tittelen først «Den lille, uskikkelige prinsesse», senere bare «Den uskikkelige prinsessen». Skuespillet ble satt opp før jul også i 1922 og 1941.

Til skuespillet hørte det musikk av den tyske komponisten Max Marschalk (1863-1940). Halvorsen kan ikke ha vært helt fornøyd med den, fordi han komponerte enkelte nye nummer. Kanskje var den medsendte musikken litt for pen og pyntelig og manglet enkelte «uskikkelige» klanger innimellom. Det var Halvorsen fullt i stand til å rette på.

Skuespillet ser ut til å ha vært av den gammeldagse sorten med god moral, slik mange den gangen mente barn hadde godt av. En slem prinsesse løser den forheksede prinsen fra forbannelsen ved at hun begynner å oppføre seg skikkelig. Deretter kan de to gifte seg og leve lykkelig alle sine dager. Det ligner på en variant av eventyret om Snøhvit, så Gabriele Reuter har nok fått en god del inspirasjon fra Brødrene Grimms eventyrsamling.

Musikkinnslagene til Halvorsen er svært korte. Derfor får du her et lite potpurri satt sammen av tre av stykkene. Det starter med en intrada som markerer at kongen og dronningen kommer inn (takt 1-26) – litt pompøst og disharmonisk. Et mellomspill skal ifølge anvisningene «repeteres etter scenisk behov inntil den forvandlede prinsen viser seg» (takt 27-62). Slutten er en gavotte fra begynnelsen av skuespillet (takt 63-136). Stikkordet for den er: «Kom, la oss danse!» Men heller ikke dansen er av det strengt harmoniske slaget.

Spilletid: ca. 4 ¼ minutt. Vanskelighetsgrad: *** | Spilt av virtuelt demo-korps | Spilleliste