![]() |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() Slåtter fra nord i Gudbrandsdalen utgjorde en viktig del av alle komposisjonene som Hjellemo skrev, men de ble alltid nokså omformet. Hjellemo arrangerte og instrumenterte dem på en helt særegen måte. Det gjelder både «Frå Vågå» og de to andre komposisjonene som Stabsmusikken framførte ved minnekonserten i 1973, «Norsk rapsodi» og «Slått». Hvis vi skal tro det som er blitt sagt i lokale kretser i Gudbrandsdalen, forholdt Hjellemo seg ikke alltid like tro mot tradisjonen, slik mange andre spillemenn var vant til på hans tid. Erling Kjøk forteller dette i boka «Ei spelmannsoge» om reaksjonen etter at Hjellemo hadde holdt en konsert i Skjåk og hadde fått skyss hjem: «Hjellemo sa at ‘Da va’ rart at dom ikkje klappa da e’ let den springleiken etter ’om Loms-Jakup?’ – ‘Nei’, svårå skjussguten, ‘du kunna ’n ikkje!’» I dag er ingen like fanatisk opptatt som de gamle spillemennene av å være tro mot tradisjonen, selv ikke blant dem som spiller tradisjonsmusikk. De gamle låtene må fornyes for å være liv laga. Hjellemo var en av de første som innså dette. Det har vi et tydelig eksempel på nettopp i hans arrangement for orkester og for korps av springleiken som er brukt i «Frå Vågå». Vårt arrangement for moderne «symphonic wind band» tar utgangspunkt i partituret av orkesterversjonen i Nasjonalbiblioteket og skiller seg dermed litt fra utgaven som forsvarskorpsene og Forsvarsmuseet har i sine arkiver for eldre og nyere besetning, og som ble spilt på minnekonserten i NRK i 1973. Spilletid: 4 ¾ minutt. Vanskelighetsgrad: **** | Spilt av virtuelt demo-korps | ➤ Tilbake til forsiden |