«Marsjparodi» kalte Ole Hjellemo denne marsjen, som han skrev i 1918. Rent umiddelbart er det umulig for oss å si hva som egentlig skulle være parodisk ved den, fordi parodi betyr latterlig etterligning eller vrengebilde. I dag vil vel ingen oppfatte denne marsjen som parodisk, selv om den er nokså uvanlig til å være norsk. Hvis for eksempel Sjostakovitsj hadde skrevet en slik marsj for å latterliggjøre sovjetsystemet og sovjetiske militærmarsjer, ville nok valget av tittel ha vært mer opplagt.

Vi vet det ikke helt sikkert, men det som Hjellemo kan ha reagert på, var musikkinspektør Ole Olsens planer om å forsyne landets regimenter med marsjer basert på regimentenes hornsignaler og lokale folketoner. Denne planen fikk han forsvarsledelsen med på, og tre samlinger med slike marsjer ble utgitt i 1923.

Dette «marsjskriveriet», som enkelte litt foraktelig kalte Olsens initiativ, vakte motstand blant enkelte i Forsvaret. Et innlegg i Underofficersbladet uttrykker det på denne måten:

«Den avgående musikkinspektør truer i et intervju i Morgenposten med at han ennå i to år skal samle stoff til marsjer som skal trykkes og trolig spres til regimentskorpsene.... Men om ikke lenge vil det utvilsomt vise seg at marsjene er like tannlause som kjerringene inspektøren oppgir som kilder. Og litt etter litt vil de gå ut av bruk, de aller fleste av dem. Og ingenting er tapt ved det.»

Hvis Hjellemo var blant dem som delte dette synspunktet, kan hans marsj ha vært et forsøk på å si: «Sammenlignet med Olsens marsjer er min marsj ikke annet enn en parodi, altså et vrengebilde». Den inneholder ingen regimentssignaler og folketoner og er heller ikke egnet til å marsjere etter. Originalen går i den uvanlige tonearten Dess-dur (5 ♭ og med 6 ♭ i trioen). I tillegg er det en drøss tilfeldige fortegn. Påtegninger på notene viser at den tross alle disse avvikene fra Olsens idealer har vært spilt ihvertfall i 1919 og 1924.

For moderne symphonic band er marsjen transponert til Ess-dur, noe som betyr at 2 ♭ er sløyfet. Samtidig er enkelte noter lagt ned en oktav i fløyte, trompet, horn og euphonium for ikke å gå høyere enn det vanlige omfanget disse instrumentene har i dagens korps. Kornettstemmene er beholdt, mens trompetstemmene spilles av saksofon. Melodisk slagverk er lagt til.

Spilletid: ca. 7 minutter. Vanskelighetsgrad: *****  | Spilt av virtuelt demo-korps | ➤ Tilbake til forsiden