Nest etter «Slått» er «Sagn» det mest kjente musikkstykket til Ole Hjellemo (1873–1938). Inspirasjonen for dette moderne tonediktet var Johan Storm Wangs romantiske beretning om det såkalte skottetoget gjennom Gudbrandsdalen og slaget ved Kringen i 1612.

Om lag 300 skotter var vervet som leiesoldater og skulle delta på svensk side i Kalmar-krigen. Danskene kontrollerte Øresund, så den beste veien til Sverige gikk gjennom Norge. Uheldigvis la de veien om Gudbrandsdalen, der det var varsling med budstikke fra gård til gård og varder som ble tent på fjelltoppene. Derfor kunne bøndene samle seg og kjempe mot det de mente var plyndrere og voldsmenn.

Det tok en ukes tid før skottene nådde Otta etter at de gikk i land ved Åndalsnes, så bøndene rakk å legge en plan for bakholdsangrep. Ved Kringen ble veien sperret og et ukjent antall skotter meiet ned med stokker og annet som kunne brukes som våpen. Senere ble det diktet opp så mange fantasifulle og usanne historier om dette slaget at Hjellemo mente «Sagn» passet best som tittel på komposisjonen.

Hjellemo har sagt at første del er «dølenes tunge, kantede motiv». Deretter kommer slåtten som Guri Kruke (Prillar-Guri) skal ha spilt på bukkehorn for å varsle at skottene nærmet seg. En marsjlignende del markerer Kringen-slaget før Guris motiv blir gjentatt, «dog nu mere og mere fjernt som henhørende til en forlengst svunnen tid».

Hjellemo skrev «Sagn» for orkester i 1912. Arrangementet for korps ble gjort ferdig i 1930. En god del kan minne litt om den kaotiske musikken til Charles Ives og må sies å være riktig utypisk norsk for sin tid, trass i bruken av Prillar-Guri-slåtten (se noteeksemplet). Som Ives ble også Hjellemo oversett av samtiden, og «Sagn» med sine rare, modernistiske klanger og polyrytmikk ble tiet ihjel. Nå, nesten 90 år senere, er korpsarrangementet hentet fram fra arkivene og har gjenoppstått i ny utgave for «symphonic wind band».

Spilletid: ca. 10 minutter. Vanskelighetsgrad: *****  | Spilt av virtuelt demo-korps