Denne julesangen er kjent med latinsk tekst skrevet av en tysk munk på 1300-tallet, men den kan godt være langt eldre. Den er helt klart en av de eldste julesangene som vi fortsatt synger. Melodien ble først nedtegnet hundre år senere, altså på 1400-tallet.

Teksten både på tysk, engelsk og svensk har ennå i dag innskutte latinske uttrykk og begynner med «In dulci jubilo» (Med stille glede).

I sin nåværende form ble den norske teksten trykt i Landstads kirkesalmebok fra 1869 og bygger på Martin Luthers tyske gjendiktning fra 1533. Den nynorske gjendiktningen ved Bernt Støylen kom i 1905.

Jeg synger julekvad
jeg er så glad, så glad!
Min hjertens Jesus hviler
i stall og krybbe trang,
som solen klare smiler
han på sin moders fang.

|: Han er Frelser min! :|

I vår versjon for fire korpsinstrumenter i C, B, Ess eller F er den første delen slik Johann Walter nedtegnet melodien da han i 1524 fikk i oppdrag av Martin Luther å lage en salmebok for den protestantiske kirken.

Til venstre sangen slik den er trykt i den tidlige finske samlingen av salmer kalt «Piæ Cantiones» (Fromme sanger) fra 1582. Samlingen ble trykt i den nordtyske byen Greifswald, som den gangen faktisk var svensk i likhet med Finland.

Spilletid: 2 ½ minutt. Vanskelighetsgrad: ** | Spilt av virtuelt demo-ensemble