Halfdan Kjerulf (1815-1868) er mest kjent for sine romanser og korsanger (bl.a. «Brudeferden i Hardanger»), men han har også skrevet en rekke mindre klaverstykker. Musikken hans er preget av den tyske romantiske tradisjonen fra Schumann og Mendelssohn. Vi merker også elementer fra norsk folkemusikk i en rekke av komposisjonene.

«Kan det trøste» med tekst av Chr. Winter ble trykt i «Album for Mandssang», en samling med 45 sanger av Kjerulf som ble utgitt av Carl Warmuths Musikkforlag i 1860. Kjerulf arrangerte sangen for baryton-solist, to tenorer og to basser. Et korpsarrangement av Peter O. Jøsvold fra 1919 er her gjort om til fleksibelt arrangement for korpsinstrumenter i C, B, Ess og F.

Christian Winther (1796-1876) var en dansk dikter som ble kjent og elsket som naturlyriker. Både Grieg og Kjerulf skrev musikk til flere av hans dikt.

Kan det trøste litt å tenke,
at et hjerte, ærlig tro,
bundet med magnetisk lenke,
våker ved ditt hjertes bo,
våker ved ditt hjertes bo?
Kan det trøste, kan det trøste, kan det trøste?

Kan det trøste litt å vite,
at det lever kun for ditt?
At når du en kamp må lide,
er det ingen fred i mitt,
er det ingen fred i mitt?
Kan det trøste, kan det trøste, kan det trøste?

Kan det trøste litt å høre,
at når du er uten ro,
må det dypt mitt sinn berøre,
så vi sukker begge to,
så vi sukker begge to?
Kan det trøste, kan det trøste, kan det trøste?