En kritisk sjel har sagt at eventyrkomedien «Svein Uredd» virker som en ufrivillig parodi på «Peer Gynt» og folkeeventyrene. Nordahl Rolfsen, som skrev teksten, er langt fra blant våre store diktere.

Askeladden i denne eventyrkomedien heter Svein. Han skal redde prinsessen, som Nordavinden har fanget. Det lykkes, men Svein blir raskt lokket inn i berget av Alvedronningen. Da dør prinsessen av kjærlighetssorg.

Svein greier å slippe ut av berget. Han møter Kongen, som vil få ham hengt. Men vips, – prinsessen våkner og gifter seg med Svein, som selvsagt arver hele kongeriket og slipper å dingle i galgen.

På 1880-tallet ønsket Chistiania Theater (forløperen for Nationaltheatret) å gjøre «Svein Uredd» til en suksessforestilling med musikk og nasjonalromantiske kulisser. Men Edvard Grieg avslo å skrive musikken, og Christian Sinding fikk aldri begynt, så derfor gikk oppdraget til Ole Olsen.

I løpet av noen måneder høsten 1889 gjorde Ole Olsen ferdig musikken, i alt 23 nummer. Takket være musikken og kulissene ble forestillingen en stor suksess. I løpet av tre måneder ble stykket framført 70 ganger. Særlig populær ble Margits vise fra 1. akt og Solefallssangen fra 4. akt.

Solefall er her det samme som døden. Svein synger visa når han skal bli hengt. Men selv ikke i dette tragiske øyeblikket har Nordahl Rolfsen prestert særlig stor lyrikk: «Det synes ikke så smått enda / er dette landet du skal gå fra.» Heldigvis var Ole Olsen tilstrekkelig inspirert til å skrive god musikk som har gledet oss i langt over hundre år.

Spilletid: 2 ½ minutt. Vanskelighetsgrad: **