I 1922 arrangerte Ole Olsen en snutt på 27 takter som han kalte «Sørgetog til gravhaugen ved en høvdings bisettelse». Han tilføyde «anslått tid yngre bronsealder», og at det dreide seg om musikk for bronselurer.

Ole Olsen hadde stor sans for humor, så vi skal sikkert ikke ta dette helt alvorlig. Kanskje han hadde lest noe i avisene om funn av bronselurer i Danmark, eller kanskje han ble inspirert av en pakke dansk smør.

Det er uvisst om noen har spilt disse taktene på bronselur, som har et omfang på maksimalt 8-12 naturtoner. Bronsealderfolk spilte nok heller ikke duetter med moderne klanger, og én lur var heller ikke stemt i B og en annen i Ess, slik Olsen tenkte seg. De 56 bronselurene som er funnet hovedsakelig i myrer i Danmark, er alltid i par som er likt stemt.

For ikke å føre spøken for langt skrev Olsen også «oversatt til kornetter i B». Nå er stemmene utskrevet både i g- og f-nøkkel, slik at duetten kan spilles av ulike instrumenter: Kornett/trompet, horn i F/Ess og trombone eller en kombinasjon av disse. Olsen har foreslått åtte takter sørgemarsj på skarptromme som innledning.

Og for den som «lurer»: Det blir påstått at trombone gir den beste etterligningen av bronselur.

Til venstre de velbevarte og spillbare bronselurene fra Brudevælte på Nord-Sjælland, som er utstilt i Nationalmuseet i København (og en pakke dansk smør).

Spilletid: ca. 3 minutter. Vanskelighetsgrad: **