Friedrich August Reissiger valgte som undertittel «stormmarsj». På tysk ble musikk egnet til å oppildne troppene før et slag, kalt «Sturmmarsch», altså angrepsmarsj.

Den siste storming av en festning i vår del av verden skjedde da prøysserne inntok Dybbøl skanser i den dansk-tyske krig:

«Kl 4 om morgenen 18. april 1864 innledet prøysserne et kraftig bombardement, som varte i seks timer. Kl 10 var de seks sørligste skansene jevnet med jorden, og bare enkelte soldater på utkikk holdt stand. Resten av troppene var gått i dekning lengre bak. Det prøyssiske angrepet som fulgte, ble et kappløp mot skansene. Skansen som ble forsvart lengst, holdt ut i 20 minutter. Etter dette stormløpet startet tilbaketrekkingen av de danske troppene til Als. Kl 14 var slaget forbi. På dette tidspunktet hadde Danmark mistet nesten 5000 mann og Preussen omkring 1200.»

Trolig skrev Reissiger marsjen rundt 1864, fordi krigen gjorde et sterkt inntrykk i Norge. Vi hadde jo vært dansk provins bare 50 år tidligere. Men i 1864 var vi i union med Sverige, og svenskekongen ville ikke bidra med norsk-svenske tropper. Bare noen få norske idealister meldte seg som frivillige i den danske hæren.

De originale stemmene (se til venstre) er overført til tilsvarende moderne instrumenter. Esstrompet i dypt leie er lagt til saksofon. Triangel er sløyfet til fordel for en stemme for klokkespill/xylofon. Marsjen er lagt ned en halv tone for at C-instrumenter skal slippe å spille siste halvdel i gess-dur (6 b).

Spilletid: ca. 3 minutter. Vanskelighetsgrad: ***