Dette er en svært kjent arie fra operaen «Samson og Dalila» av Camille Saint-Saëns, først oppført i 1877. Arien forekommer i andre akt. Den israelittiske kvinnen Dalila gjør sitt ytterste for å lokke filisteren Samson til å avsløre hva som gjør ham uovervinnelig og sterk som en løve. Etter at arien er sunget, avslører han at det skyldes det lange håret. Da israelittene hører dette, klipper de av ham håret, blinder ham og kaster ham i fangehullet, der han får kverne korn. Senere hevner han seg ved å rive ned tempelet. Legenden er hentet fra Dommernes bok i Det gamle testamente.

Selv om handlingen foregår på Gazastripen, har striden mellom de gamle filisterne og israelittene ingen sammenheng med dagens konflikt mellom palestinere og jøder. Filisterne stammet trolig fra Hellas eller Kreta og forsvant da nye folkeslag invaderte Midtøsten rundt år 500 f. Kr.

«Samson og Dalila» er blitt en del av standardrepertoaet ved de store operahusene, selv om stykket ikke er blant de mest spilte. Det er den eneste operaen av Saint-Saëns som blir framført i dag.

Solostemmen er lagt til rette for trompet eller euphonium/baryton, og tonearten er endret fra Dess-dur til B-dur.