Våre klassikere gikk ikke av veien for å komponere litt fremmedartet musikk når det passet. Grieg skrev «Arabisk dans» og «Anitras dans» som del av scenemusikken til Peer Gynt, og Halvorsen brukte enkelte ganger musikalske elementer som publikum oppfattet som eksotiske eller orientalske, blant annet i det store verket «Vasantasena».Også Svendsen forsøkte seg i samme orientalske stil i «Persisk dans», tydelig inspirert av «Arabisk dans» av Grieg. I sin Svendsen-biografi mener Benestad og Schjelderup-Ebbe at stykket muligens ble skrevet til en teaterforestilling i hovedstaden.
Det kan godt være forklaringen. Men det er heller ikke utenkelig at stykket var ment som underholdning under Kunstnerforeningens karneval, som ble arrangert hvert år fra 1866 av. Ved disse begersvingende seansene var det ofte eksotiske kulisser og innslag med musikalsk akkompagnement.
Svendsen var formann i Kunstnerforeningen 1873-1874 og skrev da det storslåtte verket «Norsk kunstnerkarneval». Under hans ledelse ble også den ærverdige Purpurnæseordenen innstiftet. I den anledning skrev han «Purpurnæsemarsjen» basert på barnevisa «Ritsj, ratsj, filibombombom».
Kanskje var «Persisk dans», som ble skrevet ferdig i februar 1883, egentlig ment som hans avskjedsgave til foreningen. Han hadde nemlig søkt stillingen som kapellmester ved Det kgl. Teater i København. Noen uker senere kom meldingen om at han var ansatt.
Dermed ble «Persisk dans» det siste musikkstykket Svendsen fullførte mens han bodde i Norge. I Danmark virket han først og fremst som dirigent og skrev svært lite musikk de siste 28 årene av sitt liv.
Spilletid: ca. 2 ½ minutt. Vanskelighetsgrad: ** | Spilt av virtuelt demo-korps | Spilleliste