Johan Svendsens 2. symfoni fra 1876, også kalt B-dur-symfonien, blir regnet som hans «lødigste verk» ifølge Finn Benestad. Svendsen var nå på topp som komponist. Han maktet også å gjøre ferdig tre av de fire norske rapsodiene det samme året.I. Allegro
II. Andante sostenuto
III. Intermezzo – Allegro giusto
IV. Finale, Andante – Allegro con fuoco
I den første symfonien (D-dur) syntes enkelte at Svendsen hadde brukt altfor korte temaer, og at temaene dessuten hadde en pågående, nesten aggressiv karakter. Dette endret seg i Symfoni nr. 2 ifølge Benestad:
«Allerede i første takt kommer det nye frem – et vel avveid, rolig utformet, sangbart hovedtema, monumentalt i karakteren til tross for allegro-tempoet.»
Selv om gode blåsere var mangelvare i 1870-tallets Kristiania (som fortsatt var uten et fast orkester), er symfonien også i orginalen sterkt preget av de mange klangnyansene som blåserne bidrar til. Dette har vi forsøkt å bevare ved å endre så lite som mulig på den originale instrumentasjonen.
Symfoni nr. 2 ble transkribert for gammel korpsbesetning av Adolf Hansen på 1890-tallet uten obo og fagott og selvsagt uten saksofoner og tromboner. Her har vi gått tilbake til det originale partituret for å oppnå en versjon som er bedre tilpasset et moderne «symphonic band», og som kan spilles selv om det skulle mangle to oboer og to fagotter i korpset.
Spilletid: 9 minutter. Vanskelighetsgrad: **** | Spilt av virtuelt demo-korps | Spilleliste | ➤ Tilbake til forsiden