Johan Svendsens 2. symfoni fra 1876, også kalt B-dur-symfonien, blir regnet som hans «lødigste verk» ifølge Finn Benestad. Svendsen var nå på topp som komponist.

I. Allegro
II. Andante sostenuto
III. Intermezzo – Allegro giusto
IV. Finale, Andante – Allegro con fuoco

Fjerde og siste sats har en langsom innledning med mørke klangfarger, som brått går over i en rask allegro med et lyst og lett preg. Satsen består i hovedsak av et hovedtema og et sidetema.

Slik Svendsen har for vane, skaper han overraskende og underholdende lytteropplevelser ved å la temaene bli gjentatt i rask rekkefølge av en svært variert kombinasjon av instrumenter. Enkelte har sagt at dette skaper en «rapsodisk» virkning. Det er en litt uvanlig effekt i symfonisk sammenheng, men er også det som har gjort denne symfonien populær både i inn- og utland.

Alle som undres over de mange sekstendelene for klarinettene i denne transkripsjonen, bør huske at disse ofte forenkles ved at halvparten spiller åttedel + to sekstendeler og den andre halvparten to sekstendeler + åttedel. Hensikten er bare å skape en litt skimrende bakgrunn i lydbildet på samme måte som fiolinenes tremolo.

Spilletid: 11 minutter. Vanskelighetsgrad: ***** | Spilt av virtuelt demo-korps | Spilleliste | ➤ Tilbake til forsiden