Johan Svendsens 2. symfoni fra 1876, også kalt B-dur-symfonien, blir regnet som hans «lødigste verk» ifølge Finn Benestad. Svendsen var nå på topp som komponist.

I. Allegro
II. Andante sostenuto
III. Intermezzo – Allegro giusto
IV. Finale, Andante – Allegro con fuoco

Tredje sats består av et sprettent lite halling-tema på bare to takter. Disse to taktene varierer Svendsen svært oppfinnsomt gjennom hele den fem minutter lange satsen. Han benytter forskjellige instrumentgrupper i ulike kombinasjoner og ulike tonearter, men vender alltid tilbake til F-dur. Av og til strekker han ut temaet for å skape enda mer variasjon, og han bruker også et sidetema i a-moll.

I orkesterversjonen flyr det gjentatte temaet av gårde med sekstendeler i strykerne og i treblås. Korpsversjonen tar sikte på å gjenskape den samme lettheten, selv om trompeter og tromboner får større oppgaver enn i originalen. Faktisk bruker Svendsen nesten ikke disse instrumentene i denne satsen.

Som for de andre satsene kan også denne spilles selv om korpset skulle mangle to oboer og to fagotter. Alle viktige innsatser for obo og fagott er lagt som stikknoter i andre stemmer, hovedsakelig i saksofon. Blant annet har tenorsax stikknoter for den berømte fagottsoloen mot slutten. Saksofonene overtar også klarinettstemmene når klarinettene erstatter fiolinene.

Spilletid: 5 minutter. Vanskelighetsgrad: ****(*) | Spilt av virtuelt demo-korps | Spilleliste