Trondheimsgutten Thomas Dyke Acland Tellefsen (1823-1874) reiste til Paris som 18-åring i 1842, fordi han hadde et sterkt ønske om å bli en fremragende pianist. Hardt arbeid og gode kontakter gjorde at han oppnådde å bli elev av selveste Chopin. Da Chopin døde i 1849, overtok han mesterens elever.

Tellefsen skrev også en del musikk, stort sett for piano og i samme stil som Chopin. Bare i noen få komposisjoner, blant annet «Huldredansen» fra 1853, hører vi noe som ligner en norsk folketone. Men stort sett var musikken hans lite preget av de karakteristiske «norske» folketonene og klangene som våre hjemlige komponister hadde begynt å bruke, og som publikum var begeistret for.

Tellefsen ble kritisert for å etterligne Chopin da han holdt konserter i Norge siste gang i 1860. Det meste av musikken hans virket ikke tilstrekkelig nasjonalromantisk norsk. Dessuten var han i Paris mer kjent som pianist enn som komponist. Det førte til at komposisjonene hans rett og slett ble glemt i mer enn hundre år etter at han døde, bare 51 år gammel.

Korpsarrangementet av «Huldredansen» tar utgangpunkt i pianostemmen. De virtuose passasjene er forenklet for å kunne spilles av blåsere, og enkelte av akkordene er gjort fyldigere.