Ei burlesk vise om mannen og kjerringa, der det gjelder for korpset å komme inn med akkordene på riktig sted når sangeren synger det første verset. Det gjør han svært fritt! Innimellom har korpset et enkelt, lite tema som vandrer gjennom alle instrumentene etter tur. Det krever godt samspill!I det sjette og siste verset kan alle (bortsett fra kompet) slå seg løs og tralle, for nå er viseteksten oppbrukt. Til slutt er det viktig å ikke misse codaen!
Alle som vil høre hvordan framføringen av de fem versene pluss trallingen er tenkt utført, bør finne fram og lytte til Aasmund Nordstogas innspilling (på albumet «Ein visefugg»), som er forbildet for dette arrangementet.
Den første natta vi lå i lag, da kjelte vi heile natta
Den andre natta vi lå i lag, sloss vi som hund og katta
Aldri så jeg dagen god
Nei, aldri fikk jeg nattero
For kjerringa
Den tredje natta vi lå i lag, da beit hu av meg øret
Fjorten dager etterpå jeg kunne lite høre
Aldri så jeg dagen god
Nei, aldri fikk jeg nattero
For kjerringa
Så tok jeg meg min nye båt og rodde til andre sida
Kjerringa tok et bakstetrau og kom fram på samme tida
Aldri så jeg dagen god
Nei, aldri fikk jeg nattero
For kjerringa
Så salte jeg min ganger grå og ville til prestesmia
Kjerringa tok ei skabbete merr og kom fram på samme tida
Aldri så jeg dagen god
Nei, aldri fikk jeg nattero
For kjerringa
Men nå er jeg så hjertens glad, for nå er jeg blitt kvitt 'a
Kjerringa ligg på havsens botn, blant store steiner sitt 'a
Nå så har jeg dagen god
Og nå så har jeg nattero
For kjerringa
Tegningen til venstre er Erik Werenskiolds illustrasjon til folkeeventyret «Kjerringa mot strømmen».