I sine erindringer forteller forfatteren Peter Egge om det merkelige og innesluttede mennesket Martin Andreas Udbye (1820-1889), som «kastet skygge hvor han sto og gikk»:

«Han, fattiggutten, hadde lært seg selv å spille fiolin alt i barneårene, og atten år gammel tok han fatt som ‘almueskolelærer’ ved Domsognets skole i sin fødeby, Trondhjem. Fire og tyve år gammel blir han organist ved Hospitalskirken. Femti speciedaler i årslønn! Da gifter han seg. Et dumdristig, et ytterst farlig skritt for en mann med hans åndsevner og uslukkelige trang til å utfolde dem.»

Udbye hadde denne stillingen til han i 1868 ble organist i Vår Frue kirke i Trondheim. Hans store sorg i livet var at han aldri fikk organiststillingen i Nidarosdomen, selv om han hadde hatt studieopphold i utlandet og mente han fortjente den.

Trass i denne store skuffelsen fortsatte han å skrive mye forskjellig og interessant musikk. «Halling og springdans» er trolig en originalkomposisjon for korps. Den fins ihvertfall med hans noteskrift og med svært gammel korpsbesetning: fløyte i dess, essklarinett, b-klarinetter, c-kenthorn (med klaffer), trompeter i ess, ventilhorn i b og ess, althorn, tenorhorn, tuba og slagverk.

Dette er ikke musikk med folketonepreg. Udbye fulgte ikke Griegs og Svendsens eksempel, men foretrakk å skrive i wienerklassisk og tidlig romantisk stil. Derfor kan springdansen hans minne mer om en menuett enn en norsk dans.

Spilletid: 3 minutter. Vanskelighetsgrad: ***