I 1864 samlet Martin Andreas Udbye seks marsjer som sitt op. 32. Et pent innbundet eksemplar med de håndskrevne partiturene fins i Forsvarsmuseet.

Mens Marsj nr. 1 er en lystig soldatvise, er Marsj nr. 2 skrevet som konsertmarsj med et litt høytideligere preg. I likhet med Friedrich August Reissiger innførte også Udbye folketoner i korpsmusikken på denne tiden. Her dukker «I fjor gjett’e gjeitinn» opp et stykke ute i marsjen.

Utfordringen med å spille Marsj nr. 2 er å få fram tydelig nok alle aksentene og styrkeendringene. Disse bidrar i betydelig grad til å gi musikken karakter. Merk også at de separate stemmene for kornett og trompet er beholdt i vår moderniserte utgave.

Udbye skrev marsjen for denne besetningen: Piccolo i C, Ess-klarinett, B-klarinett 1-2, kenthorn i C (= signalkornett), B-kornett, Ess-trompet (delt stemme), B-horn, F-horn (delt stemme), tenortuba i C 1-2 (tenornøkkel), althorn i C (altnøkkel), basstuba i C 1-2, skarptromme og stortromme. Stemmen for althorn er lagt til tenorsaksofon. Den høyeste hornstemmen (B-horn) er lagt til 1. trombone for å være spillbar med dagens korpsbesetning. Horn 1-2 og trombone 1-3 dekker alle de opprinnelige horn- og tenortubastemmene.


Martin Andreas Udbye (1820-1889) kom fra en fattig familie og var selvlært som komponist bortsett fra 1½ års studier i Leipzig og en studiereise utenlands. I Trondheim var han organist, først i Hospitalskirken og senere i Vår Frue kirke. Organistjobben i Nidarosdomen fikk han ikke, og han ble også forbigått på andre måter i Trondheims musikkliv. Etter hvert ble han kjent som en bitter og innsluttet person. Likevel fortsatte han å skrive munter og ørefallende musikk, noe marsjene i op. 32 er et godt eksempel på. De fortjener å hentes fram og bli spilt igjen.

Spilletid: 3 ½ minutt. Vanskelighetsgrad: ***