«Valdreskvelven» er en slått som kan føres tilbake til et bryllup i Ådal i 1771, da en av båtene i brudefølget gikk rundt på vei over Sperillen og fem mennesker druknet. Spillemannen i dette følget, Ole Garthus, sies å ha spilt slåtten da båten gikk rundt. I Sør-Aurdal er slåtten derfor også blitt kalt Garthus-gutten.

I Valdres bygdebok står det at spillemannen veltet båten på elva ved Valdreshengslet. Han skal ha fridd til brura, men fått avslag.

Slåtten er kjent som «Nordfjordingen» når den blir spilt på hardingfele. Den fins i ulike versjoner over hele landet, til og med som pols i Østerdalen.

Denne springaren har vært kjent på Østlandet ihvertfall siden andre halvpart av 1700-tallet. I sin enkleste form har den en god del til felles med masurka.

Vår versjon er en modernisert og utvidet utgave av det gamle korpsarrangementet fra Farre-kartong nr. 18. Resultatet er blitt et fleksibelt arrangement der korpsinstrumenter i C, B, Ess og F overlapper hverandre i stor grad. I tillegg er det vedlagt en slagverkstemme. Et typisk ensemble for dette arrangementet vil være:

Part 1 fløyte
Part 2 og 3 klarinett
Part 4 og 5 kornett/trompet
Part 6 og 7 horn/trombone
Part 8 euphonium/baryton
Part 9 tuba

Arrangementet kan spilles av oktett hvis Part 1 sløyfes.